Du har sikkert sett sjokkerende oppslag i media om mikroplast i det siste?
Les videre og vi forteller deg hva dette er og hva du bør være obs på når det gjelder mikroplast. Spesielt med fokus på skjønnhetsprodukter.
Det brukes nemlig også mye mikroplast i skjønnhetpleie og hverdagsprodukter.
Men først: Hva er mikroplast?
Mikroplast er definert som små plastpartikler under 5 millimeter, som ikke brytes ned i naturen. Mikroplast kan være tilsatt helt bevisst i produkter for å gi en bestemt effekt eller følelse, eller så dannes det når større plastbiter slites ned.
Fordi de er så små, havner de lett i vann og jord, der de tas opp av dyr og i drikkevannet vårt – og til slutt kan ende opp i maten vi spiser og vi mennesker får det i oss, gjennom mat, hudpleie, sminke og luften vi puster i.
Overflateeffekt – mikroplast som «svamp»
- Når mikroplast havner i miljøet, fungerer den som en magnet for andre forurensninger. Tungmetaller, pesticider, industrikjemikalier og miljøgifter kan feste seg til plastpartiklene.
- Når dyr eller mennesker får i seg mikroplast, kan disse giftstoffene følge med inn i kroppen.
- Partikkelstørrelse og form.
- Jo mindre partiklene er, desto lettere kan de tas opp i kroppen.
- Nanoplast (<1 µm) er spesielt bekymringsfullt, fordi de kan krysse biologiske barrierer og trenge inn i celler. (I hjernen, sædceller osv).
- Partiklenes skarpe kanter kan også gi fysisk irritasjon eller betennelsesreaksjoner.
Hvor havner alt mikroplasten?
- Miljøet: Mikroplast brytes ikke naturlig ned og blir værende i naturen i hundrevis av år.
- Dyreliv: Fisk, fugler og andre dyr kan forveksle plasten med mat og inntas via vannet de drikker eller oppholder seg i. Dette kan gi skader i organer, redusert næringsopptak og i verste fall død.
- Mennesker: Mikroplast har blitt påvist i menneskelig blod, lunger og morkaker, og nyere studier har også funnet partikler i hjerne- og reproduksjonsvev. Forskning pågår fortsatt for å forstå konsekvensene av dette. Men det er stor enighet om at det er bekymringsfullt.
Hvorfor er mikroplast så farlig og problematisk?
Mikroplast er små biter av syntetiske polymerer laget av petroleum. Polymerene i seg selv er lange plastkjeder, ofte ganske stabile og vurdert som «inert» (dvs. ikke veldig reaktive på huden). Men det at mikroplast ikke brytes ned, inneholder og samhandler med andre stoffer, for så å finne veien inn i kroppen vår, gjør dem så problematiske.
Mikroplast i skjønnhetspleie.
Det er og har vært mye mikroplast i konvensjonell skjønnhetspleie, f eks sminke, kremer og skrubber. (men heldigvis med all fokuset som er i media, reduseres det).
- Er små faste partikler av plast (PE, PP, PMMA, Nylon osv.)
- Har ingen effekt på huden i seg selv – partiklene er for store til å trenge inn og blir derfor er de vurdert som hudtrygge i kosmetikk. Men det er når det kommer i kretsløpet og inn i oss, at problemet oppstår.
- De oppfører seg som “svamper” i miljøet → binder til seg miljøgifter, tungmetaller, pesticider, BPA og andre kjemikalier.
- De brytes ikke ned, havner i havet, tas opp i næringskjeden og kan binde til seg giftstoffer.
- Når dyr (eller mennesker indirekte) får det i seg, kan både selve plasten og de skumle giftstoffene havne i kroppen.
- Derfor er dette den typen som regnes som mest problematisk og farlig, og som vi helt unngår.
Hva med syntetiske polymerer (Acrylates copolymer, Polyquaternium, Carbomer osv.)?
- Syntetiske polymerer blir ofte forvekslet med mikroplast, men regnes ikke som mikroplast etter EU og Svanemerket, fordi det ikke er faste partikler
- De binder seg ikke på samme måte til miljøgifter, som fast mikroplast gjør.
- Forskning viser at de er hudtrygge (ikke hormonforstyrrende eller giftige)
- Utfordringen er først og fremst at de ikke brytes lett ned i naturen → de kan akkumuleres i naturen, men trekker ikke til seg giftstoffer som mikroplast gjør.
- Brukes som fortykningsmidler, filmer eller stabilisatorer i f.eks. koreansk hudpleie.
- Hudtrygge (EWG lav risiko) og godkjent av Svanemerket i regulerte former.
Mikroplast i KONVENSJONELLE skjønnhetsprodukter har vært veldig utbredt.
Eksempler på hvor du finner mikroplast i konvensjonelle skjønnhetsprodukter:
- Hudpleie: Peeling og skrubber (som små korn for eksfoliering), kremer og lotioner for å gi en «silkeaktig» følelse.
-
Sminke: Foundation, mascara og pudder for å gi jevnere tekstur, lysreflekterende effekt – og i tilfellet mascara, bedre hold og vannfasthet. Foundations og pudder kan inneholde mikroplast for å gi en jevn og matt finish.
- Hårpleie: Shampoo, balsam og stylingprodukter har mikroplast for å gi glans eller «film» rundt håret.
Mikroplast i skjønnhetsprodukter – hva betyr det egentlig? Er alt like ille? Nei, det er det ikke, men det finnes alternativer. La oss forklare.
Begrepet “mikroplast” kan være forvirrende, fordi det brukes om mange ulike typer plaststoffer i kosmetikk. Disse er begge petroliumsderivater.
1. The big “no no” er altså FAST mikroplast – den klassiske typen
2. Godkjente og mye tryggere form (safe synthetic) er FLYTENDE polymerer.
Hva kan du se etter på ingredienslistene?
Ingredienser vi ikke godkjenner hos oss, er fast mikroplast.
Dette er fast mikroplast eller sterkt problematiske:
- Polyethylene (PE)
- Polypropylene (PP)
- Polymethyl Methacrylate (PMMA)
- Polyethylene Terephthalate (PET)
- Nylon-6
- Nylon-12
De er typisk i skrubber, foundation, pudder, mascara, hårprodukter.
De flytende gel – og vannløselige polymererne som er godkjent i Svanemerket (i regulerte former) og EWG er disse:
- Acrylates Copolymer
- Acrylates Crosspolymer
- Polyquaternium (alle typer, f.eks. -7, -10, -51)
- Polyurethane-11
- Carbomer
- VP/VA Copolymer
Brukes for konsistens, hold, glans, “film” på hud/hår.
Hva kan du velge om du ønsker det helt naturlig? Hva bruker naturlige merker i stedet for mikroplast?
-
- Skrubb og peeling: Sukker, salt, knuste nøtteskall, havre eller kaffegrut.
- Myk konsistens i kremer: Naturlige oljer og smør som shea, kakaosmør eller kokosolje.
- Glans i hårpleie: Planteoljer som argan- eller jojobaolje.
- Lysreflekterende effekt i sminke: Mineralpigmenter som mica og titandioksid.
Kort oppsummert
- Fast mikroplast (plastkuler) er ikke ønskelig og noe du aldri vil finne hos oss.
- Polymerer (flytende/gel-aktige) finnes svært mange skjønnhetsprodukter – også i merker som profilerer seg som “rene”. De er trygge på huden og for helsen vår, men ikke like bærekraftige på sikt. Hos oss finnes de en del av de koreanske merkevarene.
Vi jobber med med å få opp et merkesystem hos oss, som vil være vår klare renhetsskala, for at alle kan ta helt kvalifiserte og enkle valg. Det vil gjøre dette helt åpent og transparent. Uansett, gjør vi allerede utvelgelsen og velger kun trygge produkter vi kan gå god for her på karma.no. VI anser de flytende polymerne som safe synetics, som er “lav hazard” på EWG Skin Deep.
Hvordan kan du unngå mikroplast?
- Velg produkter som er uttalt naturlige (Les merkenes visjon og “Om oss”, om de er naturlige eller økologiske, og har sertifiseringer som Svanemerket, COSMOS/Ecocert, Natrue, USDA Organic eller B-Corp-godkjente merker.
- Bruk apper som Beat the Microbead, INCI Code som skanner ingredienslisten for deg.
- Velg naturlige og økologiske merker, som er åpne og transparente om ingrediensene sine.
KILDER OG ANDRE ARTIKLER OM MIKROPLAST
Vi har lest mange artikler om dette temaet og det er skrevet mye om i norske medier også. Vil du lese mer anbefaler vi å google litt om det, og du kan lese noen av de kildene vi oppgir under her. Det er en grunn til at det skrives mye om dette, fordi det er så utbredt og kan få så store konsekvenser for helsen vår, barna våre og ikke minst jordkloden vår. Velg naturlig der du kan, og trygge syntetiske polymer. Unngå fast mikroplast i skjønnhetsprodukter,.
Miljødirektoratet om mikroplast
Fra NRK – Plast er overalt, men vi vet lite hva det gjør med oss.
TV2.no – Nye hjernefunn – mikroplast tilsvarende en vanlig plastskje
Forskning.no snakker om mikroplast og om studiene er gode nok, hva vil alt dette si?
Dagbladet.no – Skrekkfunn i hjernen
Forsker Nevrologisk institutt – mikroplast har en betydelig del av hjernen.
Illustrert vitenskap Mikroplast kan utgjøre en skjult trussel
WWF Verdens naturvern forbund – alt om mikroplast WWF.no sier blant annet : Sjekk etiketten på produktene du kjøper. Mange hverdagsprodukter som tannkrem, shampoo, kremer og kosmetikk er tilsatt mikroplast.
